I denne episoden tar Wisløff først og fremst for seg Biskop J.C. Heuch og hans samhandling med andre teologer.

I denne episoden tar Wisløff for seg diverse norske teologer. Han nevner blant andre Gustav Jensen, Gabriel Skagestad og Christian Schjelderup.

I denne episoden tar Wisløff for seg diverse norske teologer. Han nevner blant andre: Johannes Ording, Christian Ihlen, Johan Lyder Brun, Ole Hallesby, Olaf Moe og Karl Vold.

I denne episoden underviser Wisløff om ulike nyere teologiske skoleretninger i Norge. Han kommer blant annet innom de retningene Leiv Aalen, Ole Hallesby, Olav Valen Senstad og Einar Molland representerte. Mot slutten starter han på serien om nyere norske teologer og starter med Sigurd Odland.

I denne episoden tar Wisløff for seg ulike teologiske skoleretninger som gjorde seg gjeldende i Norge før og rundt opprettingen av Menighetsfakultet.

I denne episoden fortsetter Wisløff med å undervise om kristendommens stilling i samfunnslivet. Han tar spesielt for seg moralen og opprettelsen av kristne skoler.

I denne episoden går Wisløff videre inn på nyere vekkelsesbevegelser, men han underviser mest om kristendommen i samfunnslivet.

I denne episoden tar Wisløff for seg ulike reformbevegelser innenfor Den Norske Kirke i nyere tid.

I denne episoden begynner Wisløff på sin tematiske gjennomgang av nyere norsk kirkehistorie. Temaet han tar for seg i denne episoden er «Vekkelsene».

I denne siste forelesningen om nyere teologiske skoleretninger kommer Wisløff inn på den religionshistoriske skole ved Weis og Sweisser og den dialektiske teologi ved Barth før han til slutt gjør rede for noe av Bultmanns påvirkning.

I denne forelesningen fortsetter Wisløff med Schleiermacher og hans påvirkning på Den radikale teologi ved bl.a. David Strauss og Ferdinand Baur, Repristinasjonsteologien ved Hingstenberg, Nylutherdommen, Erlangenteologien og den liberale teologiske skoleretning.

I denne korte forelesningen starter Wisløff på nyere teologiske skoleretninger og begynner med Scleiermacher som stod for en subjektiv forsoningslære og innførte «den religiøse følelse» i teologien.

I denne episoden fortsetter Wisløff på undervisningen om katolske lærestridighetet og kommer innom seksualetikken, avlaten, Den hollandske voksenkatekismen, Pavens ufeilbarlighet og messeofferet.

I denne episoden gjør Wisløff rede for et dekret om Guds åpenbaring. Her kommer han inn på skjelningen mellom skrift og tradisjon. Mot slutten kommer han også innom presteembetet.

I denne episoden gjør Wisløff rede for ulike dekreter som har kommet fra den katolske kirke om bl.a. Biskopene, presteutdanningen, de andre religioner og religionsfrihet. Mot slutten kommer han inn på katolske tanker om misjon.

I denne episoden kommer Wisløff inn på Vaticanum ll sin behandling av kirkens struktur og dens holdning til andre kirkesamfunn.

I denne episoden fortsetter Wisløff undervisningen om hvilke saker som ble drøftet på det 2. Vatikankonsil. Emner han kommer innom er messeofferet, kirkelæren, den katolske kirkes forhold til andre kirkesamfunn og embetet.

I denne episoden begynner Wisløff med å sammenligne ulike paver som virket rundt og før 2. Vatikankonsil. Videre så kommer han inn på hvilke saker dette konsilet behandlet.

Wisløff tar fram ulike diskusjoner og strømninger som den katolske kirke var preget av på denne tiden bl.a: Bibelsyn, gudsbevis, bibelbevegelsen, Mariadyrkelsen og økumeniske holdningar.

Wisløff kommer i denne episoden innpå pave Pius den 12. Han fortsetter også på sin beskrivelse av den liturgiske bevegelse. Han sier også noe om hvordan både det «faste» og det «mystiske» førte til at flere protestanter søkte til katolisismen. Videre kommer Wisløff inn på den katolske kirke sin holdning til en del…

I denne episoden går Wisløff inn på katolisismen rundt 1900. Han kommer inn på ulike paver og strømninger som modernismen og den liturgiske bevegelse.

I denne episoden gjør Wisløff rede for sakene som ble drøftet og vedtatt på det første Vatikankonsil. Her ble blant annet Pavens ufeilbarlighet dogmatisert.

I denne episoden kommer Wisløff inn på ulike lærespørsmål som var oppe i den katolske kirke i denne perioden.

I denne episoden gjør Wisløff rede for ulike strømninger som gjorde seg gjeldende på 1600-tallet og hvordan den katolske kirke møtte disse. Vi får også innblikk i maktkampen mellom pavedømmet, fyrster og nasjonalstater.

I denne episoden beskriver Wisløff Bevegelsen Janseismen i den katolske kirke. Han gjør rede for Jansens arvesyndslære og predestinasjonslære og viser tilknytningen denne har til Augustin. I denne sammenheng forklarer han også skjelningen mellom nåden som donum og favor. Han viser også hvordan denne bevegelsen ble slått ned til slutt.

I denne episoden avslutter Wisløff undervisningen om tridentinerkonsilet. Han gjør rede for behandlingen av ekteskapet som sakrament og ulike skrifter som kom etter konsilet. Han kommer også inn på den katolske kirkees gudstjeneste og deres forstålse av nådelæren og menneskets frie vilje.

Her legger Wisløff fram Tridentinum sin behandling av messeofferet. Han kommer også inn på behandlingen av ordrdinasjonen.

I denne episoden underviser Wisløff videre om tridentinerkonsilet. Her tar han opp behandlingen av eukaristien, boten, absolusjonen, avlaten og den siste olje som sakrament. Videre gjør han rede for noe av den historiske konteksten til denne andre sesjonen av tridentinerkonsilet.

I denne episoden gjør Wisløff rede for tridentinerkonsilet sin behandling av forholdet mellom skriften og tradisjonen, arvesyndslæren, jomfru Maria og rettferdiggjørelseslæren.

I denne episoden underviser Wisløff om den anglikanske kirke og de ulike retningene innenfor denne. Videre kommer han inn på ulike konsiler som har vært i den katolske kirke og hva som har vært forhistorien til dem.

Her fortsetter Wisløff å behandle lærestridigheter hos de reformerte og kommer inn på Book of common prayer og The Westminister confession.

Her drøfter Wisløff ulike lærestridigheter hos de reformerte. Blant annet arminianismen og calvinismen.

I denne episoden går Wisløff inn på ulike dogmer i den reformerte kirke. Med utgangspunkt i blant annet Heidelbergkatekismen gjør han rede for reformerte standpunkt om rettferdiggjørelseslæren, kirkesyn, sakramentsforståelse og predestinasjon.

I denne episoden oppsummerer Wisløff noe av det han til nå har undervist om angående den reformerte kirke. Han sier noe om denne kirkens tilnærming til bekjennelsesskrifter og drøfter så forholdet mellom Bullinger, Calvin og Swingli.

I denne episoden skjelner Wisløff mellom ulike pietistiske drag og søker å spore ulike røtter pietismen har. Videre drøfter han hvordan opplysningtid, deisme og rasjonalismen har påvirket teologien. Til slutt kommer han inn på Schleiermacher.

I denne episoden avslutter Wisløff undervisningen om kristologien i ortodoksien og bruker så tiden på å drøfte forholdet mellom ortodoksien og pietismen, og i hvilken grad disse stod imot hverandre eller ikke.

I denne episoden tar Wisløff for seg ortodoksiens skriftsyn og hvordan de drøfter dette opp imot et katolsk og reformert skriftsyn. Mot slutten kommer han inn på nattverden og embetet.

I denne episoden foreleser Wisløff om den historiske perioden i lutherdommen som blir kalt ortodoksien. Han kommer inn på teologer som Johann Gerhard, Abraham Calovious og andre. Han beskriver også det som ble kalt «synkretismen» i denne tiden og hvordan det religiøse livet var avhengig av fyrstenes posisjon.

Wisløff gjør her rede for bakgrunnen for emnene kirkeskikker, predestinasjon og ulik vranglære som konkordieformelen tar for seg i disse artiklene. Under behandlingen av predestinasjonen aktualiserer Wisløff inn i norsk debatt. Mot slutten kommer han inn på ortodoksien.

I denne episoden fortsetter Wisløff med gjennomgangen av bekjennelsesskriftet ‘Konkordieformelen’. Her tar han for seg artikkel 7-10 som handler om nattverden, Kristi person, Jesu nedfart til dødsriket og om kirkeskikker.

I denne episoden begynner Wisløff på en gjennomgang av bekjennelsesskriftet ‘Konkordieformelen’. Her tar han for seg artikkel 1-7 som handler om arvesynden, den frie viljen, troens rettferdighet, de gode gjerningene, lov og evangelium, lovens tredje bruk og nattverden.

I denne forelesningen gjør Wisløff rede for Osiander sitt syn på rettferdiggjørelseslæren og oppgjøret lutheranismen tok med ham. Videre drøfter Wisløff nattverdslæren videre og hvordan den henger sammen med kristologien. Her kommer han blant annet inn på ubikvitetslæren. Helt mot slutten starter Wisløff på konkordieformelen.

I denne episoden går Wisløff inn i ulike lærestridigheter og hvordan disse fikk konsekvenser blandt fyrster og øvrigheter. Wisløff gjør også rede for noen av konfliktene mellom Fillipistene (de som fulgte Melanchthon) og gnesio lutheranere.

Han kommer også inn på antinomistene, striden og de gode gjerningers plass og lovens tredje bruk. Mot slutten…

I denne episoden fortsetter Wisløff å kommentere Confessio Augustana og kommer inn på artikkel 11, 23, 24, 26 og 27. Han har også noen anekdoter om Luther og en kort kommentar til den kirkelige situasjonen som var da Wisløff holdt disse forelesningene.

I denne episoden går Wisløff gjennom ulike artikler i Confessio Augustana og plasserer dem i sin historiske kontekst og den teologiske diskusjonen de ble til i. Her drøfter han blant annet den lutherske embetsforståelsen og kirkesynet som kommer til uttrykk i disse artiklene.

Wisløff fortsetter med Confessio Augustana (CA) og tar for seg hvordan lov og evangelium virker og hva disse begrepene omfatter. Wisløff trekker frem ulike sider ved teologien som vi finner i CA og apologien.

I denne episoden gjør Wisløff rede for den delen av svermerene som kan kalles spiritualistene. Han går inn på hva som kjennetegner dem og skiller dem fra reformatorene. Wisløff går så inn på bakgrunnen for bekjennelsesskriftene til den Lutherske kirken og hvorfor de stadig avgrenser.

I denne episoden innleder Wisløff om de som ble kalt for svermerne under reformasjonen. Wisløff gjør det klart at dette er en grov forenklet betegnelse på flere ulike grupperinger. Wisløff deler dem opp i tre grupper: døperne, spiritualistene og de evangeliske rasjonalistene. I denne episoden gjør han særlig rede for døperne, deres teologi…

I denne episoden drøfter Wisløff grundig forskjellene på Luthers, Calvins og katolsk sakramentsforståelse. Han kommer særlig inn på nattverdsforståelsen og hvordan denne henger sammen med kristologien og pneumatologien. Han tar også for seg Calvin sin statstanke og folkekirketenkning.

Wisløff gjør rede for forskjeller hos Luther og Calvin med tanke på deres forståelse av lov og evangelium. Wisløff drøfter også deres forståelse av rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen. Mot slutten foreleser Wisløff om Calvin sin utvelgelseslære før han til sist berører kirkesyn, embetssyn og sakramentene.

Wisløff gjør rede for Zwinglis sakramentsforståelse og kirkesyn. Han drøfter også forholdet mellom Luther og Zwingli. Deretter går Wisløff inn på Calvin og hvilke teologer som har hatt innflytelse på ham. Han går også inn på Calvin som skriftteolog. Her drøfter han forskjeller og likheter hos Luther og Calvin.

Wisløff fortsetter med å drøfte forholdet mellom Melanchthon og Luther og ulikhetene dem imellom. Han tar også for seg i hvilken grad Melanchthon sin lære stemmer overens med de lutherske bekjennelsene. Her drøftes viljen, rettferdiggjørelsen, embetet, nattverden og boten.

I denne episoden fortsetter Wisløff på Luthers lære om lov og evangelium. Han bruker mest tid på de ulike bruk av loven, og kommer etterhvert inn på luthersk kallsetikk og toregimentslæren. Her vurderer Wisløff noe av den lutherske kallsetikk som passifiserende og kritiserer dette. Mot slutten underviser Wisløff om Philip Melanchthon og hans…

Wisløff fortsetter på forsoningen og drøfter objektiv og subjektiv forsoningslære. Her går han inn i Gustav Aulens tolkning av sistnevnte. Wisløff fortsetter på Luthers rettferdiggjørelseslære og gjør rede for forskjellen på en luthersk og katolsk forståelse av boten. Til sist kommer Wisløff inn på læren om lov og evangelium hos Luther.

I denne episoden gjør Wisløff rede for Luther sitt oppgjør med messeoffertanken og hans egen forståelse av nattverden. Kort kommenterer han Luther sin relasjon med Karlstadt, en tidlig medarbeider av Luther som han senere distanserte seg fra. Han går også inn på Luther sin forståelse av gjenfødelsen og forskjellen på en luthersk, katolsk…